Samtidig oppstod det en interesse for spørsmål rundt miljø og mer historiske sider av ørkenlandskapet. Feltarbeidet ble gjort i Death Valley og Joshua Tree i USA. De jobbet med mange ulike medier som fotografi, broderi, tegning, video, cyanotypi, tresnitt og akvarell.
En rød tråd, i det som etter hvert ble utstillingen og boken Ørkendveling, var knyttet til observasjon av landskapet. Spørsmål som de stilte seg var:
- Hvordan observerer vi landskapet?
- Legger vi merke til andre ting når vi bruker et bestemt medium?
- Hvordan virker dette inn på oppfatningen vår av landskapet?
Samtidig som at det er et sanselig og konkret nivå i prosjektet, er det sider ved ørkenen som kan knyttes til miljøproblematikk.
Forestillinger om at ørkenen var uten liv var noe vi forsøkte å utfordre gjennom Ørkendveling. Det var nettopp det skjøre livet og alle nyansere som finnes i sanden og steinene som ble det som fasinerte dem og som kanskje kunne sette landskapet i en større sammenheng.
Denne teksten er hentet fra et essay til utstillingskatalogen av Christine Hansen, co-kurator for utstillingen.