Jakten på "Ukjent fotograf"

Min jakt på fotografen Kari Berggrav startet med et utsagn i boken Elisabeth Meyer. Rapporter fra verden 1920-1950. Elisabeth Meyer var lenge et kjent navn med en til dels ukjent historie i den norske fotohistorien. Hun var kjent i sin samtid som reportasjefotograf og journalist, men fra hennes død i 1968 og frem til arkivet etter henne ble overlevert til Preus museum i 2000, var hun nær ved å bli glemt.

Utsagnet som vakte min nysgjerrighet var: ” (…) Kari Berggrav (1911-1996), fast i Arbeiderbladet fra 1930-tallet, (kan) betegnes som Norges første kvinnelige pressefotograf.” Hvis utsagnet er korrekt, hvorfor er hun ikke nevnt i oversiktsverk over norsk medie-, presse-, eller fotohistorie? Nå skal det sies at pressefotografene som yrkesgruppe ofte blir overfladisk behandlet, og de samme personene går igjen i oversiktsverk over norsk mediehistorie hvis de overhodet blir omtalt.

Løfte frem en pioner
Kilden til utsagnet var presentasjonen av Kari Berggrav i Registre over norske fotografer og fotografiske samlinger. Jakten begynte. Fortsatt hadde jeg ikke sett et eneste bilde kreditert henne. Drivkraften var å løfte frem en pioner innen pressefotografiets spede begynnelse i 1930-årene. Hun var tydeligvis et kjent nok navn til å presenteres som landets første kvinnelige pressefotograf, men så ukjent at ingen jeg spurte hadde noe informasjon om henne, eller noen referanseverk har inkludert henne. Selv ikke i tobindsverket om Arbeiderbladets historie er hun nevnt, og hun er et ukjent navn for forfatteren Bjørn Bjørnsen.

Nye spørsmål
Artikkelen i registeret etterlot flere nye spørsmål enn den stillet min nysgjerrighet. Hovedkilden var Peter E. Palmquist’s artikkel Resources for Second World War Women Photographers fra 1994 som er tilgjengelig i Preus museums bibliotek. Det viser seg da at artiklene om Berggrav i sentrale registre som KulturNav, Lokalhistoriewiki og på Digitaltmuseum er en nesten ordrett oversettelse av Palmqvist’s artikkel. Selv en grov feil om at den norske regjeringen ble evakuert 1. mars 1940 er oversatt og gjengitt (Norge ble invadert av Nazi-Tyskland 9. april 1940, og den norske regjeringen ble evakuert først 7. juni). Disse nettstedene brukes igjen som kilder, og innholdet oppfattes som fakta.

Palmquist’s kilder er to artikler i de amerikanske fototidsskriftene Popular Photography og Minicam Photography, begge fra 1943. Artiklene i de to fototidsskriftene, som jeg fikk kjøpt på ebay, ga meg mange svar og flere nye ledetråder. Blant annet at kilden til utsagnet om at hun var landets første kvinnelige pressefotograf var henne selv!

I tillegg fikk jeg i tidsskriftene for første gang se et utvalg av Berggravs bilder fra felttoget våren 1940, og fra jobben som fotograf ved den norske ambassaden i Washington i landflyktighet i USA. Bildene brukte jeg som utgangspunkt til å lete opp hennes bilder i NTBs krigsarkiv på Riksarkivet. Det store problemet er at ytterst få bilder er kreditert i dette og de fleste andre arkiver med fotografier fra aviser og tidsskrifter.

Berggrav har opplyst at kun 200 bilder av rundt 600 hun skal ha tatt fra invasjonen av Norge ble bevart. Resten gikk tapt under flukten til Amerika. Ut fra korrespondanse mellom informasjonskontorene i London, Stockholm og legasjonen i Finland, har jeg navn på steder hvor hun tok bilder. Korrespondansen gir også opplysninger om antall bilder hun overleverte informasjonskontorene som igjen skulle bruke dem i propagandaens tjeneste for Norge internasjonalt. I tillegg har andres erindringslitteratur fra felttoget plassert henne på bestemte steder til bestemte tider og langt på vei bekreftet hennes egen historie. (Noen kuriøse hendelser hun har fortalt om i intervjuer, jobber jeg fortsatt for å få kildebelagt.)

Informasjonstap
Mange av bildene i NTBs krigsarkiv er nå digitalisert og fritt tilgjengelige i Riksarkivets digitale fotobase og i NTB Scanpix kommersielle bildebase. Ved å gå gjennom det fysiske materialet på Riksarkivet, har jeg oppdaget at mye informasjon er gått tapt i digitaliseringsprosessen. Et eksempel er konvoluttene som bildene er limt på. Ved flere bilder er initialene KB skrevet med blyant. Noen ganger med spørsmålstegn. Hvem har skrevet initialene? Er det Kari Berggravs bilder som er markert av noen som kjente bildene hennes? Ble det gjort under krigen, det vil si i nært i tid etter at de ble tatt?

Når jeg vet hun har vært på stedet, kan jeg da trekke den slutningen at det mest sannsynlig er hun som er fotografen? Eller når jeg vet med sikkerhet at hun har tatt et bilde og det er flere andre fra samme hendelse på samme sted, og bildene har preg av å være en serie, kan jeg da trekke slutningen at hun har tatt alle sammen?

Nok en pioner dukker opp: Alma Braathen
I jakten på Berggravs bilder i NTBs krigsarkiv kom jeg over bildene til den svenske (halvt norske) journalisten Alma Braathen som også fotograferte på sine reportasjereiser. Hun dekket blant annet Narvikfronten for Dagens Nyheter. Hennes bilder er av de få som er kreditert i krigsarkivet. Hun var på de samme stedene (omtrent?) samtidig med Berggrav, og flere av deres bilder er til forveksling lik hverandre. Dette vanskeliggjør identifiseringen av Berggravs bilder, men er samtidig interessant.

Bilvrak som eksempel
Et eksempel er et bilde av noen bilvrak. Berggrav har tatt et bilde av flere bilvrak i vegkanten, en mann står ved ett av vrakene. Bildet er brukt i en av reportasjene om henne i et amerikansk fototidsskrift hvor hun forteller en historie knyttet til bildet. I Riksarkivets digitale fotobase finner jeg et bilde av de samme bilvrakene, tatt fra en litt annen vinkel og med et litt annet utsnitt og uten personen. Kan jeg da trekke den slutningen at Berggrav har tatt begge bildene? Bildet er kreditert "ukjent fotograf". Det viser seg at Braathen har brukt bildet på forsiden av Dagens Nyheter, og opphavet ble bekreftet ved å se på det fysiske bildet i arkivet.

En annen mulig kilde til Berggravs bilder fra felttoget er C. J. Hambros bok I Saw it Happen in Norway fra 1940. I korrespondansen mellom den norske statsadministrasjonen i London og informasjonskontoret i Stockholm opplyses det at Berggrav har tatt flesteparten av bildene i boken, men ingen av bildene er kreditert. Ved å gå gjennom de fysiske bildene i NTBs krigsarkiv finner jeg at et par av bildene er det mest sannsynlig Braathen som har tatt, og kun noen få av bildene er med sikkerhet Berggravs.

Berggravs bilder av felttoget 1940
Ved hjelp av bilder publisert i amerikanske tidsskrift har jeg nå klart å gjenfinne en god del av hennes bilder fra felttoget våren 1940. Flere av disse bildene er mye brukt i forbindelse med illustrering av andre verdenskrig, men da i beste fall kreditert "ukjent fotograf". Hvordan kan en fotograf som er godt kjent i sin samtid, og hvis arbeider stadig blir brukt i den store nasjonale fortellingen om Krigen, falle ut når historien fortelles?

Pressefotografer, mediehistorie og manglende kreditering
Pressefotografene er fortsatt ikke behandlet som yrkesgruppe i mediehistorisk sammenheng. Uten omfattende forskning er det derfor vanskelig å fastslå om Berggrav var den første kvinnelige pressefotografen i landet. 1930-årene var tiåret da bruk av fotografiet for alvor slo gjennom i den norske dagspressen. Hvem som leverte hvilke fotografier til pressen i denne pionertiden, er et uoversiktlig felt da fotografene sjelden eller aldri ble kreditert for bildene, og få fotografer var fast ansatte. De fleste større provinsavisene hadde avtaler med lokale fotografer som tok nyhets- og reportasjebilder på oppdrag ved siden av annen fotografisk virksomhet. I tillegg benyttet alle avisene seg av pressebyråer. Andre bilder til pressen ble levert av atelierfotografer og amatørfotografer hvis anledningen bød seg. 

Jeg har fortsatt ikke klart å fastslå hva slags ansettelsesforhold Berggrav hadde til Arbeiderbladet i 1930-årene. Kun noen få bilder er kreditert henne i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. I et par reportasjer refereres det til "vår fotograf Kari Berggrav". Andre ganger, nært i tid, kan det stå bare ”vår fotograf”. Hadde avisen flere fotografer de kalte "vår fotograf", og hva skulle til for å kalles "vår"? Jeg har funnet reportasjer som referer til Berggrav som Arbeiderbladets uredde fotograf før andre verdenskrig, men det er lite spor etter henne i arkivet.

Manglende kreditering av fotografer i Arbeiderbladet var vanlig frem til 1970-årene. Anonymiseringen av hvem som har levert hva til avisene, vanskeliggjør jakten på menneskene bak avisstoffet.

Hvorfor føles det viktig å skrive inn fotografer som er falt ut av historien? Kunnskap om de ukjente fotografene bak bilder som brukes som kilder i de nasjonale fortellingene åpner opp for nye historier, nyanserer kjent historie og utvider feltet. Dessuten: skal ikke "æres dem som æres bør".

Kilder:

Berggrav, K. (1943). Bedlam Unlimited. Minicam Photography, vol. 8 (nr. 2), 24-29, 85.

Bjørnsen, B. (1986). Har du frihet og sommersol kjær? Arbeiderbladet 100 år, 1884-1984, bind II 1918-1984. Oslo: Tiden Norsk Forlag.

Erlandsen, R. (2000). Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet! Om fotografiens første hundre år i Norge – 1839-1940. Våle: Forlaget Inter-View AS.

Hambros, J. C. (1940). I Saw it Happen in Norway. New York og London: D. Appleton-Century Company.

Holm-Johnsen, H. (2013). ”Elisabeth Meyer – et uvanlig liv” i (H. Oulie red.) Elisabeth Meyer: Rapporter fra verden 1920-1950. Oslo: Forlaget Press.

Kvaale, R. (1986). Kvinner i norsk presse gjennom 150 år. Oslo:Gyldendal Norsk Forlag.

Larsen, P. og Lien, S. (2007). Norsk fotohistorie – Frå dauerreotypi til digitalisering. Oslo: Det Norske Samlaget.

Ottosen, R. (red.) (2010). Norsk presses historie 1660-2010, bind II 1880-1945. Oslo: Universitetsforlaget.

Palmquist, P. E. (1994). Resources for Second World War Women Photographers. I Sarah M. Lowe (Red.) History of Photography: Woman in Photography. Volume 18 (nr. 3), s. 248.

Sherman, A. og Lautman, R. (1943). Norway’s Camera Girl. Popular Photography, vol. 12 (nr. 6), 30-31, 80-81.

Sivertsen, E. (1995). Norsk pressefotos: en kort historikk. Fredrikstad: Institutt for journalistikk.