Han er født i Manndalen i Kåfjord, som i dag er kjent for den store urbefolkningsfestivalen Riddu Riđđu. I voksen alder ble Rognli for alvor interessert i sin sjøsamiske bakgrunn. Hans kunstneriske praksis er av mytisk og iscenesatt karakter og henter inspirasjon fra hjemområdene. Rognli har mange ganger overlappende motivkretser i sine fotoserier og filmer. I tablåene hans møter vi atmosfæriske landskap med objekter, uforklarlige lys og lysringer. Rognli jobber ofte med både naturlige og kunstige lyskilder, noen ganger har bildene hans groteske innslag, for eksempel en naken sammenkrøpen menneskekropp, (kunstneren selv), med et reinsdyrshode.
I The dawn of day (2006) renner en blodrød elv gjennom landskapet, mens en sort fugl flyr gjennom skogen. Bildet kan ifølge kuratoren Kjellaug Isaksen ses i forhold til Rognlis bakgrunn i det det sjøsamiske og den smerten den samiske befolkningen har blitt utsatt for som har ført til tap av historie og tradisjoner. Den samiske befolkningen har i mange tilfeller blitt fortrengt fra sitt eget landskap.
Dette skjedde blant annet gjennom oppfordring til nybyggervirksomhet i nordlige deler av Norge, det vil si at man delte ut gratis land til nordmenn som ville bosette seg for eksempel i Finnmark. Den samiske måten å forholde seg til naturen ble systematisk nedvurdert og man prøvde å innføre et landbruk som det ikke var tradisjon for og som ikke var egnet for hverken jord eller klima.
Denne teksten er hentet fra et essay til utstillingskatalogen av Christine Hansen, co-kurator for utstillingen.
- 1/1
Elever ved Horten Voksenopplæring har vært på utstillingen og tolket utvalgte bilder ut fra egne erfaringer og historier. Det er et eksempel på flerstemmigheten museet ønsker å fremme i et polarisert verdensbilde. I denne filmen møter du Anita som snakker om "What Nature Knows" av Gjert Rognli.
- 1/2
© Gjert Rognli, The dawn of day, 2006. Tilhører Preus museums samling. - 2/2
Gjert Rognli, Dan m aid luondu diehtà — What nature knows V, 2021. Preus museums samling
