De er fotografert i tidsrommet 2015 til 2019 av Siggen Stinessen, som er bosatt i Horten. I bildene har vi utsikt til to forskjellige landskap. Mot vest ser man trestammene mot de store gravhaugene og parken. Mot øst ser man stranden og sjøen. Det er langgrunt og en slags vei går rett ut i horisonten. Bildene er tatt i ulikt vær og til ulik årstid. Det er snø, vann, det er tørt og solen skinner.
I noen få bilder er det lange skygger av fotografen. Bildene har en nesten forutbestemt komposisjon. De er symmetriske, ofte med et tre eller en haug plassert i midten. Horisonten deler bildet i to den andre veien. Området Stinessen har fotografert er både hverdagslig og spesielt. Borreparken inneholder gravhauger, rester etter bygninger og båter fra omkring 600 til 900 etter vår tidsregning.
Det er store trær i parken og mellom gravhaugene og sjøen er det en skog av edelløvtrær med et stort biologisk mangfold. Området er et rekreasjonsområde for befolkningen, men også den første nasjonalparken i Norge, grunnlagt og åpnet av kong Haakon i 1932. En mørkere del av stedets historie er knyttet til Vidkun Quislings bruk av parken. Hver pinse mellom 1935 til 1944 arrangerte han politiske stormønstringer der.
Siggen Stinessen tilhører generasjonen fotografer som begynte å markere seg på 1980-tallet med en interesse for det mer ordinære og ofte utbygde landskapet. Det er interessant å se Stinessen som en slags overgangsfigur til dagens fotografer som jobber med natur. Borreskogen er faktisk litt utypisk for hans produksjon siden vi her snakker om et landskap av stor historisk betydning. Men det er noe med den måten han har fotografert dette på som avviker fra mer tradisjonelle landskapsfotografier.
Gravhaugene er en fjern og nedtonet kulisse i bildene hans. Fokuset på trestammene og ikke hele treet, skaper rom og linjer som drar oss not billedflaten. Stinessen understreker selv at bildene handler mye om det arkitektoniske rommet som skogen skaper.
Det er en slags demokratisk vekt på alt i bildet, ingenting har mer fokus enn noe annet. Til tross for at han selv aldri har koblet tanker om naturvern til sin egen praksis, kan man likevel se serien som en type dveling og opphøying av hverdagslandskapet, skogen som befolkingen bruker til daglig.
Denne teksten er hentet fra et essay til utstillingskatalogen av Christine Hansen, co-kurator for utstillingen.
- 1/1
© Siggen Stinessen, Borreskogen nr 37, 2015–2019. Preus museums samling.
