- 1/1
Lars Petter er en 46 år gammel mann fra Bodø som bor på Nøtterøy sammen med familien og hestene sine. Her driver han hestegård og i tillegg til alt arbeidet dette medfører jobber han også i Amedia. Grunnen til at vi valgte å bruke høy som en maske på Lars Petter er fordi dette tørre gresset har enormt stor betydning for hestene. Uten høy har ikke hestene noe mat, og uten mat og energi får man ikke gjort det man skal. 📷: Elias Christensen, Elias Nord og Elias Solberg
Elevenes bilder bygger videre på Hjorth og Ikonens prosjekt Eyes as Big as Plates og utstillingen AV NATUR på Preus museum. I ungdommens bilder og tekster møter du flere mennesker fra Horten og omegn som har en nær relasjon til den lokale naturen, sett fra ungdommens eget perspektiv.
- 1/1
Jeg er ikke sånn skikkelig naturmenneske, men hender jeg går litt eller sykler rundt omkring. Her i bildet ser vi nøkken, hvorfor det? Når jeg var mindre var jeg livredd for nøkken, jeg elsket å bade om sommeren og jeg gikk alltid langt ut i havet og en dag fortalte de meg om nøkken og da holdt jeg meg nærme stranda etter det. Denne mystiske skapningen befinner seg i de skjulte overdekkede myrer. Den lurer til seg bytter fra menneskene som går så rolig forbi. Midt i Stokkes hjerte lurer den seg rundt, og her må man passe seg. Sondre er bildets stjerne, legger virkelig vinn på å ikke skjule det hjertet han har for skogen og naturen han har elsket siden han var liten. Han har vokst opp med historier om nøkken og er ikke redd for å gi dens kjennskaper videre til kommende generasjoner som er like glad i skogen, og naturen som han er. Sådan til å redde dem fra nøkkens mørke vrede. 📷: Martin Heggertveit og Sondre Roos Jacobsen
Prosjektets ambisjon har vært at ungdommenes utforskning av tematikken skal belyse miljøspørsmål i Horten og omegn med et positivt fokus. Bildene og tekstene som har blitt produsert vil bli stilt ut på torvet i en utendørs utstilling hele sommeren. Kanskje får byens befolkning et nytt bilde av mennesker de vet hvem er? Kanskje får besøkende en opplevelse av hva som rører seg i byen utenom feriemånedene? Samtidig vil utstillingen kunne styrke kjennskapen og relasjonen til naturen vi har rundt oss, og være med på å skape et positivt lokalt miljøengasjement.
- 1/1
Det er en kamp mot penger og makt. I vinter døde alle biene til Heidi. Hvorfor de ikke klarte seg, har hun ikke et konkret svar på. Selv om den første vårmåneden snart er over, så har snøen kommet igjen. Her sitter Heidi med hønen Ingrid ute i snøen. På toppen av bikubene ligger det et tykt lag med snø, mens inni ligger tusenvis av livløse bier. Tap av leveområder, sprøytemidler og klimaendringer truer bie-mangfoldet. Uten biene risikerer vi å oppleve en stor mangel på frukt og grønnsaker. Biene er livsviktige for oss mennesker. De fleste medlemmene av Norges birøkterlag er av den eldre generasjonen. Heidi ønsker at flere ungdommer skal engasjere seg i bienes sak. Hun er redd for at de unge oppfatter birøkting som traust og kjedelig. Før hun lærte seg å kjenne biene, så var hun redd for dem. I dag derimot, er hun mer redd for at de forsvinner. 📷: Helle Jørgensen, Alise Eriksen og Ida Andersen
I anledning utstillingen Av natur som undersøker vår tids natur- og klimakrise sett gjennom den kamerabaserte kunsten, ble det våren 2023 arrangert et samarbeidsprosjekt mellom Preus museum, billedkunstnerne Karoline Hjorth og Riitta Ikonen, og Horten videregående skole. Til utstillingen på museet har de to blant andre intervjuet og fotografert filosofen Arne Johan Vetlesen og Ragnhild Trosby fra Naturvernforbundet, som begge bor i Horten.
Utstillingen er et samarbeid mellom Preus museum, Horten videregående skole, Horten kommune og Karoline Hjort og Riitta Ikonen.
Elever som stiller ut:
Alise Eriksen, Bendik Solbakken Mjøberg, Cecilia Piccini Santha, Daniel Patrick Mcdonnell, Eleah Sørbø Nilsen, Elias Christensen, Elias Nord, Elias Solberg, Emilie Mørken-Fevang, Erik Andersen Langedal, Erika Anouck Abrahamsen Anfreville, Even Skogly Eriksrud, Even Teigen, Frida Echmann-Borge, Gaia Livingstone Fore, Helena Møhncke, Helle Jørgensen, Ida Andersen, Ingrid Alvine Løvaas Roksvaag, Isabel Dahlbo Grønvold, Jesper Arnesen, Joachim Abusdal, Johannes Bærhaugen, Julian Malvin Nesdal-Markhus, Jørgen H Edvardsen, Katarina Rusten Simonsen, Kristoffer Nyman Svendsen, Lars Kjørum, Lars Ulrich Sundby Lyngås, Lilly Naledy Gunnerød, Linea Marie Haugvik Steenstrup, Linnea Anneli Soelberg Herlofsen Tostrup, Lukas Lilland Eide, Magnus Holm Haraland, Malene Solvang, Maria Beverly Nilsen, Marthe Persen, Martin Heggertveit, Mathias Ellefsen, Mathilde Kjeldås Skaslien, Mika Victoria Vidskjold-Juberg, Mila Aurora Solheim Andersen, Miliane Hogsnes Melø, Natalie Rørnes Berg, Nathalie K. Hansen, Nikolay, Nora Linea Dahl-Aakermann, Oda Skaarnes Eide, Oliver Larsen, Patrik Waldoch, Patriks Priede, Puvipat Supasinsopharat, Renita Irene Klemmetsby Henden, Robert Hernes Arnorsson, Sara Axfjord, Sara Basic, Sara Nerland, Scott K.N. Fredriksen, Sebastian Andersen, Sindre Kleven Angvik, Siri Lien, Sofia Persen Nøtland, Solveig Stenborg, Sondre Bjørlin, Sondre Roos Jacobsen, Syver Kalmyren, Thea Skjelhaugen, Thea Sofie Gleditsch Stabell, Therese Ellingsen, Trym Eide Kjærås og Vilde Selma Skogstad
- 1/4
Pernille jobber som frisør. Hun er opptatt av å ta vare på naturen vår og sier selv at «det er oss mennesker som har skapt klimakrisen». Det er et stort overforbruk i forskjellige industrier av fossilt drivstoff. Det fører til mye CO2-utslipp som gjør kloden vår varmere. Vi er årsaken til at planeten kommer til å dø. Vi ødelegger leveforholdene både for oss selv, og for dyrene og plantene. Om alle hjelper hverandre og prøver å utgjøre en forskjell, klarer vi til å holde planeten vår i live for de neste generasjonene. «Vi kan ikke bare tenke på oss selv». I Pernilles frisørsalong har interiøret et stort preg fra naturen. Naturfarger som grønt, brunt og trefarger blir brukt. I tillegg bruker hun planter for å få harmoni og skape en avslappende og rolig atmosfære for kundene sine. Noe som gir en stor inspirasjon i hverdagen til Pernille, er fargene i naturen. Spesielt fargen blå som man ser både i himmelen og havet. 📷: Frida Echmann-Borge - 2/4
Yme er en 20 år gammel jente fra Horten. Hun vokste opp omgitt av fantastisk natur med skoger, strender og parker. Hun hadde en kjærlig famille, mange venner og en trygg oppvekst med alle mulighetene og verktøyene hun trengte for å leve et godt liv. Men hun var redd. Selv om Yme hadde et «perfekt» liv var hun dypt bekymret for jorden og trusselen for klimaendringer. Yme var klar over hvordan menneskelige aktiviteter påvirket planeten. Hun visste ikke hva hun kunne gjøre for å føle seg mindre redd og håpløs. En dag holdt Natur og Ungdom foredrag på skolen. For Yme var dette starten på en lang og spennende karriere innen miljøbevegelsen. Yme ble først en del av sitt lokallag i Horten da hun var 13. Det var der hun at følte engasjementet for miljøbevegelsen virkelig blomstret. «Jeg følte ikke at det var noe begrensninger for hva jeg kunne gjøre», sier hun om den tiden. Yme fortsatte å delta i lokallaget selv etter at hun ble en del av fylkesstyret når hun var 16. Hun trivdes som fylkesleder, men lengtet tilbake til lokallaget sitt hvor hun følte det viktigste var å ha det gøy. Det var når koronapandemien kom hun kjente veldig på det ekstra ansvaret hun hadde tatt og skjønte hun trengte en skikkelig pause. Sommeren 2021 flyttet Yme til Oslo, der hun ble en del av valgkomiteen. Der samarbeider hun med andre for å velge hvem som skal stå i NUs sentralstyre. Yme sier hun ikke lenger er like aktiv. Nå protesterer hun iblant, når det passer henne. Hun syns det er «litt deilig» å kunne ta det litt rolig. Da jeg lurte på om hun syns det er verdt det å bli en del av NU fikk jeg et tydelig svar, «JA!» Hun mener at om man oppriktig vil gjøre noe med klimakrisen er det å melde seg inn i en organisasjon det beste alternativet man har. «Med mindre du er Greta Thunberg tror jeg ikke du kommer deg noe særlig vei ved å være alene» sier hun. Hun syns det er teit at politikere avskyr alt ansvar for det grønne skiftet og heller legger det over på enkeltpersoner. «Du kan bruke så mange zero waste-ting du bare vil, men vi det det ikke er det som kommer til å stoppe klimaendringene.» Ymes råd: Ikke vær redd, bli medlem i en organisasjon og få deg gode venner. Det er gjennom felleskapet vi skal få det til! 📷: Gaia Livingstone Fore - 3/4
Arild er 69 år gammel og er født og oppvokst i Hammerfest. Han bor nå i Horten. Før han ble lærer, brukte han mye av tiden sin på fisking. Nå er han bekymret for artsmangfoldet i havet og for at det at havet stiger og blir varmere, vil vi gi en mangel på fisk og andre arter. Han synes ikke vi gjør nok for å reversere klimaendringene. Han forteller oss om sin oppvekst med fisking i Nord-Norge og hvordan han er bekymret for at fisken kan forsvinne. Disse områdene i nord han kjenner så godt er ganske like i dag som for 50 år siden, men hvor lenge er de det? Han er redd for at måten livet i Oslofjorden har endret seg drastisk på vil skje andre steder også. I samtalen vår uttrykte han sin bekymring for artsmangfoldet i sjøen. Han elsker fisk av hele sitt hjerte, men hvis fisken forsvinner må han spise muggent brød, som han forteller han gjorde når han ikke fikk fangst på fisketur med faren sin. 📷: Thea Sofie Gleditsch Stabell, Ingrid Alvine Løvaas Roksvaag, Vilde Selma Skogstad og Sara Basic - 4/4
Da vi fikk utdelt oppgaven tenkte jeg med en gang på mammaen min som heter Hilde. Først og fremst fordi hun er veldig fotogen, men også fordi jeg vet at hun er veldig interessert i naturen. Fra jeg var liten har hun alltid passet på at jeg ikke kastet søppel i naturen og plukket opp søppel jeg så i skog og mark eller langs veien. Gjennom hele oppveksten har vi gått mange fjellturer rundt omkring i hele Norge. For noen år siden ble vi kvitt lekestua vår for å rydde plass til en grønnsakshage. Det har blitt den nye lidenskapen hennes. Grønnsakshagen er lekeplassen til mamma om sommeren. I forkant av fotoshooten måtte det ryddes opp i grønnsakshagen, men ikke for mye, da jeg ville at bildet skulle være litt rustikt. Nå som hagen har stått nærmest urørt hele vinteren, er det på tide å dyrke nye grønnsaker til neste spiresesong. Jeg var også inne på tanken å dra til drivhuset til oldemor for å ta bildet. Min oldemor har alltid vært en kjempeentusiast for grønnsakshager og har det flotteste drivhuset. Nå er oldemor dement og ikke i stand til å passe på hagen på samme måte lenger. Derfor har hennes sønn Ragnar tatt over ansvaret. I vår familie er samtlige opptatt av hobbyen; grønnsakshage. Ved å ta mamma med i grønnsakshagen til oldemor føler jeg at jeg får inn flere generasjoner i bildet. 📷: Miliane Hogsnes Melø
