Hopp til hovedinnhold

Kløpper klype

For de fleste vil treklyper av slaget du ser på bildet, kanskje minne om klesvask og manøvrering av egenrådige våte klær i frisk bris, og lukten av rent tøy slik det bare kan lukte etter en tur utenomhus. Mens for denne klypen er nok lukten av fotokjemi en mer treffende odør.

  • En klype i tre klemmer rundt to trebiter på tvers
    1/1
    Fremkallingsutstyr, klype. Preus museums samling. Foto: Ana Gonçalves/Preus museum

Den spesiallagde klypen er mest sannsynlig modifisert av arkitekten Hans Grendahl (1877–1957) og kan ha vært et hjelpemiddel til å holde glassplater når de dyppes i ulike bad under mørkeromsarbeid. Grendahl, som var utdannet arkitekt i Karlsruhe i Tyskland, ble i 1916 ansatt ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. I denne perioden tok han en rekke bilder i farger av blant annet interiør og eksteriør av kirker i Trøndelag, Gudbrandsdalen, Østerdalen, Møre og Romsdal og Telemark. 

Fargefotografiene var autokromer, som var en teknikk som ble patentert av de franske Lumière-brødrene i 1903, og er en prosess med farget potetstivelse på glassplater. Autokromene ble tilgjengelig for salg fra 1907. Bildene etter Grendahl er primært stereobilder, det vil si to bilder tatt i samme avstand som øynene som gir en tredimensjonal effekt når man ser på dem. Arkitekt Grendahl etterlot et enestående arkiv av stereobilder, hvorav ca. halvparten er i farger. 

Billedsamlingen ble kjøpt av Preus Fotomuseum i 1989. Museet har også flere gjenstander etter ham slik som denne kløpperen her på bildet.

Du kan lese mer om Grendahl i denne artikkelen på Digitalt museum.

Museum24:Portal - 2024.11.12
Grunnstilsett-versjon: 2