Utstillingen er todelt der den historiske delen gir et tilbakeblikk gjennom bilder, intervjuer, arkivdokumenter og tekst. Denne delen tar for seg etablerte sannheter, og undersøker samtidig om det er andre deler av historiene som til nå har vært undereksponert.

Fotogalleriets virksomhet samt miljøet rundt galleriet har en sentral plass, men utstillingen ser også på andre aktuelle problemstillinger som omhandler etableringen og institusjonaliseringen av fotografi som kunstnerisk uttrykk i Norge.

Den andre delen av utstillingen presenterer ni unge kunstnere som er aktive på den norske kunstscenen i dag:

Andrew Amorim (f. 1983)
Bjarne Bare (f. 1985)
Thora Dolven Balke (f. 1982)
Espen Gleditsch (f. 1983)
Jason Havneraas (f. 1978)
Kamilla Langeland (f. 1989)
Kaja Leijon (f. 1980)
Magne Lyngvær (f. 1988)
Linn Pedersen (f. 1982)
Kunstnere er valgt med tanke på å gjenspeile mangfoldet av innfallsvinkler til fotografi som kunstnerisk uttrykk. Det vises både utdrag fra tidligere utstillinger og nye verk.

De ni er valgt ut i samarbeid med Fotogalleriet og Kristian Skylstad.

Kristian Skylstads bestillingsverk "The Photographer" (video) vises også i utstillingen.

Initiativtakerne bak galleriet var Dag Alveng (1953- ) og nå avdøde Tom Sandberg (1953-2014). Som studenter i England hadde de to møtt et samfunn der fotografi som kunstnerisk uttrykk var langt mer etablert enn i Norge. Drivkraften bak galleriet var et ønske om å etablere et visningssted for norsk og internasjonalt fotografi i Oslo. Med idealisme og dugnad klarte de å etablere et galleri som med få unntak har holdt åpent i 40 år. 5. september 1977 kunne publikum entre lokalet i Oscarsgate 50 A for å se galleriets første utstilling med Raymond Moor og Paul Hill.


Forståelsen av fotografi som kunst har siden gjennomgått en markant endring, både innen de etablerte kunstinstitusjonene og blant det brede publikum. På 1970-tallet var det bare Henie Onstad Kunstsenter i Bærum av de etablerte kunstinstitusjonene som aktivt inkluderte fotografi i sitt utstillingsprogram. For kunstnere som arbeidet med fotografi var situasjonen vanskelig. Det fantes få visningssteder og det manglet stipendordninger.


Samtidig markerer 1970-tallet på flere måter en endring. Forbundet Frie Fotografer, som etableres i 1974, hadde allerede startet forhandlinger om å sikre stipender og rettigheter for kunstnere som arbeidet med fotografi. Når Fotogalleriet åpner blir det et viktig samlingspunkt og et kraftsenter i arbeidet med å fremme fotografi som kunstnerisk uttrykk. Galleriet blir et møtepunkt og tilbyr ikke bare utstillinger og utstillingsplass. De arrangerer også foredrag og workshops med nasjonale og internasjonale fagpersoner. I 1979 blir galleriet en stiftelse og i 1983 får de en prøveordning med finansiering fra kulturdepartementet. Idealisme og dugnadstimene har gitt avkastning og fra 1986 får stiftelsen en fast post på statsbudsjettet. Fra å være en outsider i kunstfeltet kan man si at fotografiet ble allment akseptert på 1990-tallet, på lik linje med maleri, grafikk og skulptur.


Siden Preus museum har et særskilt ansvar for forskning og formidling av den norske fotohistorien, er det interessant å nærlese denne perioden. Gjennom intervjuer og spørreundersøkelser samler museet versjoner fra ulike deler av feltet.


Utstillingen tar for seg etablerte sannheter, og undersøker samtidig om det er andre deler av historiene som til nå har vært undereksponert. Fotogalleriets virksomhet samt miljøet rundt galleriet har en sentral plass, men rammen innebefatte andre aktuelle problemstillinger som omhandler etableringen og institusjonaliseringen av fotografi som kunstnerisk uttrykk i Norge. Slik vil de besøkende møte en flerstemt utstilling med en åpen og demokratisk historiefremstilling.

Kuratorer:

Hege Oulie (Preus museum) og Kristian Skylstad (NoPlace)

Utstillingen er støttet av Fritt ord og Kulturrådet