Serien består av portretter og naturbilder med umerkelige spor, dyr og brennende områder. Abusdal har også inkludert arkivbilder og illustrasjoner. Disse viser blant annet bilder fra genforskningens begynnelse, historiske bilder av årelating, og såkalt rasefotografi.
Skogfinnene er en av minoritetsbefolkningene i Norge, de var nybyggere som kom fra Finland på 1600-tallet, hovedsakelig fra det historiske landskapet Savolaks, nær datidens grense til Russland. Skogfinnene drev med svedjebruk som er bakgrunnen for tittelen på prosjektet Slash & Burn.
Metoden går ut å brenne ned en del av skogen og så dyrke i den næringsrike nybrente jorda. Svedjebruket var arealkrevende og ble derfor sett på som et problem da skogen fikk større økonomisk verdi. Skogfinnenes forståelse av naturen var basert på østlige sjamanistiske tradisjoner, magi og mystikk. På 1800-tallet ble mange av dem assimilert og utsatt for fornorskning. Språket døde ut, men skogfinnkulturen lever i dag videre i stedsnavn, håndverkstradisjoner og musikk.
Abusdals prosjekt reiser viktige spørsmål knyttet til det å være en minoritet. I dag er det ingen skogfinner som driver med svedjebruk, ikke snakker de finsk og de lever heller ikke i røykstuer. Det er da lett å tenke at de ikke lenger eksisterer. Abusdal gjør et minnearbeid i forhold til en kultur som i stor grad er utvisket. Den sjamanistiske arven har han, i likhet med Gjert Rognli, uttrykt gjennom bilder som ligger mellom virkelighet og fiksjon.
Fotografen og forfatteren Aron Schuman sammenligner prosjektet med svedjebruket ved at arbeidene kan skape et nytt fruktbart lag der nye forståelser og kulturell identitet kan vokse. Til tross for at Abusdal befinner seg utenfor denne kulturen, klarer han med nærvær og undring å visualisere skogfinnenes kultur og naturperspektiv.
Denne teksten er hentet fra et essay til utstillingskatalogen av Christine Hansen, co-kurator for utstillingen.