Dagens museer oppfordres til å være synlige aktører i samfunnsdebatten. Preus museum har tatt oppfordringen og vil bruke høsten 2018 og våren 2019 til å vise to utstillinger som hver på sin måte skildrer konsekvensene av overforbruk og miljøforurensning. Begge utstillingene vitner om at klimaendringene ikke rammer rettferdig og tydeliggjør at vi alle har et felles globalt ansvar for å skjerme sårbar natur og utsatte grupper. 

Erakers metode er å gjøre klimautfordringer mer konkrete og håndgripelige for de av oss som ennå ikke er rammet av endringene. Gjennom åtte billedfortellinger, ledsaget av tekst, introduserer han oss for mennesker som alt har erfart følgene av endringene på kroppen. Fotografiene vitner om hvordan vår moderne livsførsel fører til at mennesker andre steder på kloden kjemper mot ekstrem tørke, økt nedbør, flere stormer, permafrost som tiner og hav som truer med å oversvømme land og byer.

I katalogen som følger utstillingen skriver Eraker:
«I en tid der vår tids største utfordring er klima, er det i vårt land olje, statsbudsjett, evalueringer og mer for hver krone som gjelder. Det er boligpriser som ikke må falle. Aviser som skal selges. Politikere som stadig skal måles i terningkast og popularitet. Som dessuten skal gjenvelges. Om fire år. Syklusen er fire år. Denne utstillingen; denne boken, handler om dette. Om det hundreårsperspektivet vi mistet og om de som først får betale prisen. Prisen for at syklusen nå er så kort at den ikke lenger tar høyde for kommende generasjoner. Den tar ikke en gang høyde for de som lever nå.» 

Det blinde øye ble vist på Oslo Rådhusgalleri i 2013, Bymuseet i Bergen og Tromsø Kunstforening i 2014. Selv om utstillingen er fem år gammel, og enkelte av bildene flere år eldre, er den (dessverre) mer aktuell enn noen gang.