I 1965 fotograferte man vanligvis på film, som deretter måtte ut av kameraet og sendes til en fotolab før man fikk bildene tilbake i posten en uke senere. Erwin Land introduserte det første Polaroid-kameraet i 1948, en ganske tung sak som produserte sepia-tonede bilder på ett minutt. Det skulle ta noen år før Polaroid tok en stor bit av masse-markedet, og det skjedde med dette stilige plastkameraet som var beregnet for en helt ny gruppe av forbrukere: baby boomerne var blitt tenåringer med behov.
The Swinger viste at Polaroid var opptatt av estetikk og design, og det hvite plastkameraet med røde og svarte detaljer, og en sort plaststropp så kameraet kunne svinge lekent rundt håndleddet, finnes i mange samlinger verden over. Kameraet skulle være for en «helt ny generasjon», det var billig å kjøpe og enkelt å bruke:
Du kikket inn i søkeren, vred på den røde knotten og klikket på utløseren når du så ordet YES dukke opp, og dro deretter av det ferdige sort-hvite bildet etter 15 sekunder. Kameraet solgte like raskt som det produserte bilder, syv millioner eksemplarer på fem år.
Reklamejingelen fortalte at: ”It's more than a camera, it's almost alive, it's only nineteen dollars and ninety-five”. I tillegg hadde navnet «Swinger» en skjult betydning som muligens gikk foreldregenerasjonen over hodet. De umiddelbare bildene involverte ingen fotolab og dermed åpnet mulighetene seg for å ta mer intime bilder, noe Polaroid var klar over da de introduserte sitt mest populære kamera noensinne. Du kan se det på Preus museum.