Arbeidet med serien begynte litt vagt ved hun hadde lagt merke til alle de døde insektene som befant seg i vinduskarmen. Etter hvert begynte hun å samle insekter som hadde flydd seg vill inn i lamper og på denne måten ble interessen koblet med spørsmål rundt lysforurensing. Spørsmål hun stilte seg var: Hva er det som gjør at disse insektene havner i lampen? Hvorfor tiltrekkes insektene av lys? Van Hoege tok kontakt med ulike fagmiljøer og leste mye, men fant ikke et klart svar.
En teori går ut på at insektene navigerer etter månen, men hvis de misforstår og tror at en lampe er en måne, havner de i en felle. Det en imidlertid er enig om, er at lysforurensningen er skadelig, den forstyrrer økosystemet og tar livet av mange insekter. Det er derfor nærliggende å se van Hoeges prosjekt i lys av den store insektsdøden som foregår i verden. Det skyldes både bruk av sprøytemidler, men også tap av habitat. Siden insekter både er små og kan være plagsomme, har de ikke stått øverst på vernelisten gjennom tidene. Vår vilje til å verne er ofte svært følelsesstyrt.
I Recovering Lost Species in the Modern Age, viser miljøhistorikeren Dolly Jørgensen at tanker om bevaring og gjenintroduksjon av truede arter svært sjelden er basert på fornuftige overveielser. Det er i stedet basert på menneskers tilknytning til og empati for enkelte arter. I denne kampen går de fleste insekter utenfor synsfeltet vårt.
Fotoserien til van Hoege har et klart seriepreg og gir assosiasjoner til vitenskapelige bilder og naturhistoriesamlinger av insekter. Ser en nærmere på dem er de fotografert og sett på med en type ømhet som overskrider det vitenskapelige. Insektenes overflate er pelsaktig og du får lyst til å stryke den, flere av insektenes føtter antar menneskelige positurer. Alt dette gjør at man inviteres til å identifisere seg med disse små skapningene.
Kunstneren sier om arbeidet med bildene at hun tenkte på dem som personligheter i stedet for at de bare var en kategori. Hun forgylte også flere av insektene. Tanken var at insektene blir tiltrukket av lys, mens vi mennesker blir tiltrukket av gull. Det var også en måte å opphøye disse lite ansette skapningene og gi dem et slags evig liv.
Denne teksten er hentet fra et essay til utstillingskatalogen av Christine Hansen, co-kurator for utstillingen.