Norsk fotohistorie har en lang tradisjon for landskap- og naturstudier. Dette preger museets fotosamling og har vært en vesentlig del av museets formidlingsvirksomhet. Dagens ordskifte, som særlig fremhever hvordan vår vestlige sivilisasjon har oversett naturens tålegrense, gir behov for et fornyet blikk på hvordan museet behandler dette temaet.
Da Norge stengte ned 8. mars 2020 åpnet Kulturdepartementet for ekstra økonomiske overføringer til landets kunstmuseer. Tilskuddene skulle brukes til å støtte landets kunstnere i en vanskelig situasjon. De ekstra overføringene ga Preus museum en enestående mulighet til å styrke museets samling av kunstnere som er virksomme i Norge. Ved hjelp av et utvidet nettverk av eksterne ressurspersoner har museet kjøpt inn verk av 48 kunstnere, der tretten kunstnere og to kunstnerduoer vises i utstillingen.
Menneskenes tidsalder
Utstillingen har en alvorlig ramme og stiller store spørsmål.
–Hvordan ser jeg på naturen?
–Hvilken rolle har naturen i våre liv?
–Hva må til for at alt liv på kloden skal trives og utvikle seg?
At menneskelig aktivitet innvirker på kloden, har vært godt kjent de siste 40 årene. Engasjementet for å løse problemet har ikke alltid vært like påtagelig. I mai 2019 slo FNs naturpanel fast at 75% av alle verdens landområder hadde blitt «betydelig omdannet». For havet var tallet 66%, men naturpanelet understreket at bare 3% av havområder var fri fra menneskelig påvirkning. Om lag 1/3 av verdens opprinnelige urskog har blitt utradert.
Uberørt natur taper terreng og det varsles om at både artsmangfold og bestanden av ville dyr, fugler og insekter trues. I det offentlige ordskiftet blir det argumentert for en klar sammenheng mellom menneskers forbruk og tap av natur. Alt peker i retning av at menneskeskapte handlinger endrer klima, og i forlengelsen av det, livet på jorda. Krisen påvirker hele verden, men de mest dramatiske konsekvensene ser man i det globale sør og i arktiske strøk. Det anslås at menneskeheten har et knapt tiår på å nå klimamålene som ble nedfelt i Parisavtalen i 2015.
Fra årtusenskiftet har begrepet antropocen blitt introdusert som en betegnelse for en mulig ny geologisk epoke. Begrepet antropocen kan oversettes med menneskets tidsalder. Det beskriver hvordan deler av menneskeartens livsførsel avsetter tydelige geologiske spor på jorda. Sporene vi etterlater oss er blant annet menneskeskapt global oppvarming og varig tap av biologisk mangfold.
Krisen jorda står i skremmer, provoserer og engasjerer. Den utfordrer også hvordan befolkningen i industrialiserte land lever sine liv. En vellykket snuoperasjon krever at høykostland, som Norge, anerkjenner og endrer størrelsen på sitt økologiske fotavtrykk. Det grønne skiftet innebærer store eksistensielle dilemmaer: skal man ta hensyn til mennesker eller kloden?
Kunsten i menneskenes tidsalder
Kanskje fordi klimaet blir villere, varmere og våtere også på våre breddegrader, står utfordringen nå høyt på den norske dagsorden.
Parallelt med den økende oppmerksomheten har det vært en aktualisering av natur og klimaspørsmål som tema i internasjonal billedkunst. I Norge har dette vist seg ved et økende antall utstillinger og prosjekter som kobler kunst, natur og klima. Flere bringer også inn tverrfaglig forskning og miljøhumaniora, som eksempelvis stiftelsen Concerned Artists Norway (2013- ), Klima2+ på Teknisk museum (2020) og The Ocean på Bergen Kunsthall (2021).
Preus museum vil med utstillingen Av natur løfte temaet videre innenfor kunstfeltet med et særskilt fokus på fotografi. En fellesnevner for alle verkene som vises i utstillingen, er at de forholder seg til temaet natur. Enkelte av kunstnerne har undersøkt hvordan våre vestlige verdier har bidratt til en kolonialisering av dyr, planter og naturområder. Kunstnerne går inn i spesifikke historier; det handler for eksempel om kontroverser rundt gruveaktivitet, spørsmål om vannkvalitet eller inngripen i ørkenlandskapets skjøre habitat. Andre peker på «linsen» vi ser naturen gjennom. Hvordan kategorisering har blitt brukt som et verktøy for å underlegge seg den naturlige verden, og hvordan denne holdningen også kommer til syne gjennom museenes innsamlings- og utstillingspraksis.
I utstillingen finnes det også verk som henspiller på kulturer som har en mer symmetrisk relasjon til sine omgivelser, der mennesket ser seg selv som en del av naturen. Som i serien om skogfinnenes spesielle jordbruksmetoder og livsform. Utstillingen har også eksempler på hvordan det koloniale landskapet blir tematisert gjennom urbefolkningsperspektiver. Bare et fåtall av bidragene i Av natur er skapt med tanke på å være innlegg i debatten om det moderne samfunns rovdrift av jordas ressurser. Samtidig gir verkene et viktig, alternativt blikk på problematikken. Enkelte av verkene går i dialog med tidsaktuelle diskurser om natur og kolonialisme. Andre reflekterer over hvordan bildeteknologi blir brukt av entreprenører og utbyggere for å oversette naturlandskapet i menneskets favør.
Utstillingen viser også verk som tvinger frem refleksjon over museenes egne virksomheter, som hvordan vår museale omgang med naturen (som kategori) har bidratt til å sementere forestillinger om at mennesket kan ta seg til rette uten hensyn til annet liv i naturen. Sammenstilt blir verkene i utstillingen Av natur ikke bare kunst, men også kulturelle ytringer som speiler og kommenterer vår tid.
Museenes samfunnsrolle i den store samtalen om natur – og klimakrise
Det er mange stemmer i samfunnsdebatten som snakker om natur- og klimakrise, men tonen blir ofte hard, polarisert og spissformulert. Preus museum ønsker å være en plattform til å skape et åpent og inkluderende rom for refleksjon over naturens betydning og dens plass i våre liv. Utstillingen trekker veksler på samtidskunstens åpne kvalitet, og museets potensiale som aktør og arena i den demokratiske samfunnsutviklingen.
I alle aktivitetene som planlegges i forbindelse med utstillingen ønsker vi at det skal det være rom for et reelt uenighetsfelleskap. Utstillingen skal bidra til en åpen dialog med muligheter for et bredt spekter av følelser: klimahåp, sorg, tvil og motstand. Samtidig har vi et klart mål med satsningen: at museet skal bidra til økt innsikt i hvordan og hvorfor bærekraftig omgang med natur sikrer et godt livsgrunnlag for alt liv på kloden.