Hopp til hovedinnhold

Få innblikk i fotografiets rike historie!

En fotohistorie

Utstillingen gir kunnskap om de førfotografiske teknikkene der ideen om et bilde ble skapt, via den enorme bredden av eksperimentering og utforskning, til dagens digitale bilder.

  • En skoleelev holder et daguerreotypi i hendene.
    Foto: Christine Wendelborg/Preus museum

En lys idé

Det er nesten umulig for oss å forstå hvilken revolusjonerende oppfinnelse fotografiet var: endelig kunne en bevare et nøyaktig bilde av hvordan noe og noen så ut. Ved hjelp av et Camera Obscura hadde man allerede kunnet se et bilde, utfordringen var å fange det. Mange var med i kappløpet om å være først ute med en metode som kunne fastholde bildet lyset tegnet. 19. august 1839 gikk franskmannen Louis Jacques Mandé Daguerre (1787–1851) av med seieren. Datoen kjenner vi som fotografiets fødselsdag, dagen daguerreotypiet (uttales dagærotypˈi) ble gitt verden i gave. Det hører med til historien at Daguerre samarbeidet med en annen franskmann, Joseph Nicéphore Niépce (1765–1833). Han døde dessverre flere år før oppfinnelsen ble ferdigstilt.

 
Daguerreotypiet er en sølvbelagt og speilblank kobberplate som eksponeres (utsettes) for lys i et kamera. Bildet er et direkte positiv, og det vil være speilvendt (det kunne unngås ved at man fotograferte gjennom et speil). Siden daguerreotypiet er på en ugjennomskinnelig plate, finnes bare ett eksemplar av hvert bilde.

En lysere idé

Daguerreotypiene var eksklusive – for hver fotografering fikk man kun ett bilde. Hvordan kunne man få mange?

 
På samme tid som Daguerre, eksperimenterte engelskmannen William Henry Fox Talbot (1800–1870) med lysets avtrykk på papir. Lyset tegnet et negativt bilde på papiret i kameraet. Etterpå gjorde han papiret gjennomskinnelig ved hjelp av voks. Med dette hadde Talbot introdusert negativ/positiv-prosessen, som muliggjorde at ett negativ kunne gi et uendelig antall positive bilder. Negativ/positiv-prosessen holdt seg helt til det digitale bildet overtok over 160 år senere med sine nuller og enere.


Talbot kalte prosessen sin kalotypi, som betyr «vakker tegning». På grunn av papirfibrene, ga kalotypiet et mykt, diffust og det mange mente var et kunstnerisk uttrykk. Slik skilte de seg fra de hyperrealistiske daguerreotypiene.

Visste du at Norge hadde sin egen fotografiske pioner? Ikke lenge etter at Daguerre og Talbot redegjorde for sine prosesser, publiserte Hans Thøger Winther (1786–1851) Norges (og en av verdens) første fotobok med sine tre ulike metoder for fotografisk gjengivelse i 1845.

  • Bilde av bokoppslag. På venstre side et fotografi av en byste av en mann, på høyre side tekst.
    1/1
    The Pencil of Nature, William Henry Fox Talbot, 1844. Preus museums samling. (foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Glassklart

Ved å fotografere på glass kombinerte en det beste fra de to prosessene; en fikk skarpheten og detaljrikdommen som fantes i Daguerres speil, og muligheten for mangfoldiggjøring som fantes i Talbots papir.

 
Våtplate, også kjent som kollodium våtplate, ble introdusert i 1851 av Frederick Scott Archer (1813–1857). Som navnet tilsier, måtte platene være våte, eller egentlig klissete, under fotografering og fremkalling. Derfor hadde fotografen med seg et eget mørkeromstelt.

 Våtplatene ga detaljrike bilder med fine nyanser. En modifisering av prosessen, der et undereksponert negativ fikk en bakside av sort papir eller fløyel, ble veldig populær i siste halvdel av 1800-tallet. De ble ofte kalt ambrotypi. Ferrotypiet var en rimeligere variant på metallplater.
Fotografens verden ble enklere når tørrplaten ble introdusert i 1871. Det var bare å sette platen i kameraet uten forarbeid, og den kunne fremkalles når det passet fotografen. Ulempen var at glass fortsatt var både tungt og knuselig.

  • Kamera
    «The Kodak» ble patentert den 4. september 1888, og skulle gjøre det mulig for folk uten teknisk kompetanse å ta bilder og skape minner for livet. Preus museums samling. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/0210213296225

Simpel? Super? Spontan!

En revolusjon i en liten brun boks: George Eastman introduserte det første Kodakkameraet med rullfilm i 1888. Den første varianten var av papir, transparent base ble introdusert året etter. Dette gjorde fotografering mye enklere og rimeligere, og etter hvert til en hobby for «alle». Dette skulle komme til å endre vårt forhold til fotografi fundamentalt.   

Slagordet var «You press the button – we do the rest». Etter 100 eksponeringer sendte en kameraet tilbake til fabrikken, som fremkalte filmen og ladet kameraet med en ny film. Siden kameraet var lite og lett å bruke, kunne folk ta det med seg overalt. Vi fikk en helt ny type bilder som ikke lenger var oppstilte og stive, men mer umiddelbare og spontane.

Nye og gamle kameraprodusenter lagde kameraer for rullfilm i ulike formater.

Mens Kodak stort sett produserte enkle kameraer i mange forskjellige utgaver, designet for eksempel optikkprodusenten Leitz et kamera av høy kvalitet, som ikke har endret seg mye fra Ur-Leicaen fra 1913 og frem til i dag. Det var konstruktøren Oskar Barnack som fikk den banebrytende ideen om å bruke den vanlige kinofilmen horisontalt i stedet for vertikalt. Da fikk han økt bildebredden og beholdt forholdstallene 2:3. Leica var lite, lett og stillegående, og et yndet kamera for dokumentar- og pressefotografen.

En samling Leica-kameraer

  • Kamera
    1/5
    Leica I (B) Rim-set Compur er et 35 mm kamera, produsert av Leitz fra 1926-1929. Det første Leica-kamera, prototypen Ur-Lecia ble produsert i 1914, men ikke lansert før i 1923, grunnet første verdenskrig. Den første serien ble kalt 0-serie. Preus museums samling. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/0210210448601
  • Kamera
    2/5
    Dette er en Ur-Leica replika. Prototypen ble designet av Oscar Barnack i 1913. Replikaer ble produsert av Leitz slik at bl.a. museer kunne vise og fortelle om dette kameraets betydning for utviklingen innen kamerateknologi og fotohistorie. Preus museums samling. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/0210213196372
  • Kamera
    3/5
    Leica M6 fra 1989 produsert av Leitz. Dette kameraet er en jubileumsutgave for både Leica og fotografiet hadde jubileum dette året. Leica fylte 75 år og det var 150 år siden et fotografiapparat ble patentert for første gang. Kamerahus og objektiv har platinum overflate. Objektivet er Summilux-M f1.4/50mm. Preus museums samling Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/021029524687
  • Kamera
    4/5
    Leica 1 serien består av de første kommersielt produserte Leica modellene, produsert av Leitz fra 1925. Dette kameraet ble lagd i 1930 og er utstyrt med en kikkertsøker. Kameraet bruker 35 mm rullfilm og var av høy kvalitet. Det avtagbare objektivet mangler. Preus museums samling. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/0210211456825
  • Kamera
    5/5
    Leica Standard (E) kamera for 35 mm film, produsert av Leitz i 1936. Preus museums samling. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/0210211456826


Nye produksjonsmetoder gjorde at kameraene utover på 1900-tallet kunne masseproduseres, og nye modeller ble stadig rullet ut. Fotografering var blitt en hobby og en naturlig del av livets små og store hendelser.
Kanskje har du selv hatt et av kameraene vi viser i utstillingen?

Raske bilder

I 1943 spurte en treåring pappaen sin, Erwin Land, hvorfor de ikke kunne se bildet som ble tatt med kameraet med en gang. Spørsmålet resulterte i det første Polaroid-kameraet i 1948, en ganske tung sak som produserte sepia-tonede bilder på ett minutt. Deretter fulgte en hel rekke Polaroidkameraer, og teknologiselskapet Polaroid var verdens hotteste fra 1950-1970-tallet: En innovasjonsmaskin som klemte ut det ene uimotståelige produktet etter det andre. På 1970-tallet ble det skutt en milliard instant-bilder i året. Polaroid var ikke alene; flere kameraprodusenter hang seg på instant-trenden.


  • Kamera
    1/7
    Polaroid Land Camera 1000, enkelt instant kamera produsert av Polaroid på 1970-tallet. Preus museums samling. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/0210211416111
  • Kamera
    2/7
    Spicecam er et instant kamera fra 1990-tallet, frontet av den da kjente pop-gruppen Spice Girls, i et forsøk på å nå et yngre marked. Kameraet er produsert av Polaroid for 600 film. Preus museums samling. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/0210211416101
  • Kamera
    3/7
    Model 80 (Highlander) er et instant kamera, produsert av Polaroid fra 1954 til 1957. Kameraet er designet som et foldekamera med bærestropp og utstyrt med en sokkel for montering av blits. Preus museums samling. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/0210211416103
  • Kamera
    4/7
    Polaroid Instant 10, instant kamera lansert i Storbritannia på slutten av 1970-tallet. Preus museums samling. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/0210211416117
  • Kamera
    5/7
    SX-70 Land Camera ble produsert av Polaroid på 1970-tallet og revolusjonerte direktebildefotograferingen. Preus museums samling Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/0210210450394
  • Kamera
    6/7
    Model 95 er Polaroids første kommersielt tilgjengelige instant kamera. Kameraet kom ut i butikkene fredagen etter Høsttakkefesten i 1948. Preus museums samling. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/0210211416104
  • Kamera
    7/7
    Supercolor 645 CL er et instant kamera produsert av Polaroid. Kameraet er utstyrt med innebygd blits, elektrisk lukker og lukkertider på 1/3 til 1/200 sek. Det anvender 600 film. Preus museums samling. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/0210211416113

Innovasjonen fortsatte, og behovet for enda raskere bilder resulterte i at de første digitale kameraene kom på markedet på slutten av 1980-tallet. I et digitalkamera er det bildesensoren som fanger opp lyset som kommer gjennom objektivet. Sensoren erstatter filmen i analoge kameraer. Jo større denne sensoren er, jo bedre detaljnivå på det digitale bildet.

Nokia kom i 2002 med en av de første mobiltelefonene med innebygd kamera. Kameramobilens store fordel er at den er lett tilgjengelig, gir uendelige muligheter for redigering og bildedeling. Etter hvert har også kvaliteten blitt så god at kanskje det kun er entusiastene som ser behovet for kameraer som bare kan fotografere?

Allerede i 2012 ble det tatt flere bilder hvert andre minutt enn på hele 1800-tallet til sammen. Årlig tas nesten to trillioner bilder. Menneskeheten elsker virkelig å fotografere.

  • En gif som viser mange ulike kameraer raskt etter hverandre
    1/1
    Noen få av kameraene i Preus museums samling som har sett litt av verdens små og store begivenheter. Og skyer. (foto: Ana Goncalves. Animasjon: Ingri Østerholt)