- 1/1
© Maria Pasenau, Antonia, fra prosjektet The Gender Symphony, 2021
Jeg vil sende deg et brev, et brev med noen av tankene mine;
Her om dagen dagen gikk det en mann forbi meg og sa;
Hei, Gratulerer!
Og jeg sa;
Takk
Og smilte
Etterpå tenkte jeg på det;
Gratulerte han meg fordi jeg var en kvinne som gikk tur med hunden min?
For meg er kjønn flytende. Det er som en parfyme du ikke kan vaske av, det er lukten du får før du blir født.
Jeg var så lang og full av feil,
sa jeg til meg selv mens jeg gikk rundt å tenkte på en manneaktig tanke om at kvinner er en slags kartong, kun til for å lage barn.
For en uke siden fikset jeg toalettet mitt, du vet, jeg kjøpte et hjem alene, med mine egne penger, helt alene, men det rare er:
Jeg bestiller et nytt toalett og den som kom for å installere det var en gutt, en liten gutt, med et jomfruaktig babyansikt.
Jeg skulle ønske en jente eller en kvinne kunne få æren av å installere toalettet mitt, hvorfor må jeg alltid hyre menn til å gjøre ting på huset mitt.
I går snakket jeg og en venninne om menn som blir provosert eller fornærmet av kvinner som oss, kvinner som er handlekraftige, som har sine egne penger, sitt eget hus, en karriere, en visjon, sine egne tanker om sex og kjærlighet og ønsker å være sterke.
For meg har kjønn blitt mer enn bare en lukt de siste årene, etter jeg ble singel som 25 begynte jeg å se menn mer som en byrde.
Jeg er en kvinne som ikke nøler med å kle av meg i en livlig setting, men jeg vil uansett eie mine egne valg.
Jeg liker ikke å bli seksualisert, spesielt ikke av menn.
Nå ser folk på meg som en halv person;
du vet du trenger en mann i huset
Mennene jeg elsker, og nesten alle mine venner er mer kjønnsflytende, eller er de det, jeg har alltid tenkt på det på den måten:
men trodde ikke jeg at jeg var fri fra det seksualiserte blikket også?
Kan jeg unnslippe mitt eget kjønn, eller kan jeg prøve å forklare alle om min ide om at livet handler mer om hva du velger å tenke?
I morgen håper jeg du vil forstå det, situasjonen rundt toalettet mitt, dritten jeg må gå gjennom bare for å heve stemmen min, kjærligheten jeg ikke får. Den realistiske sannheten om det kommersielle kjønnsperspektivet. Jeg håper du skjønner det og endrer mening, tenker litt mer, drikker litt kaffe og smiler litt.