Skuronn

På bildet, tatt av Elisabeth Meyer, ser vi en ung jente som holder et kornnek på en gård i Rauland i Telemark i 1943. Det kan se ut som hun er et sted i nærheten av konfirmasjonsalder, og hun hjelper til sånn som alle andre under skuronna det året. Det var vanlig at hele familien var med å bidra, fra barn i konfirmasjonsalder, kanskje yngre også, til besteforeldre i 70-årene.

Navnet skuronn er satt sammen av et gammelt ord for «å skjære» og det norrøne ordet onn som betyr iver eller anstrengelse og blir brukt for å beskrive de større årvisse arbeidene i landbruket. Onna deles inn i tre perioder etter hva slags type arbeid som skal gjøres når på året: Våronn; arbeidet om våren med opprydning etter vinteren og klargjøring til vekstsesongen, slåttonn; arbeidet med slåtten, høsting av høy eller silofor og høyballer og skuronn; arbeidet med å skjære og høste kornet. Skuronn skjer hver høst, normalt mellom august og oktober. Kanskje har du lagt merke til innhøstingen om du har kjørt forbi et jorde i det siste?