Hvem var Lee Miller? Uten tvil en kompleks og ekstraordinær kvinne. Etter hennes død som sytti år i 1977 fant kona til sønnen Antony Penrose en bildeskatt som Lee Miller hadde gjemt bort, fortrengt og ikke fortalt noen om. Omverdenen kjente henne som krigskorrespondent og fotografisk vitne til helvetet i nazistenes konsentrasjonsleirer og frigjøringen av Paris i 1944. Også livet som en vellykket modell, surrealistismens muse og Man Rays elskerinne var godt eksponert i mediene. 

På den ene siden var hun en pragmatisk og eventyrlysten sannhetssøker. På den andre siden, i følge det konvensjonelle synet, var hun en (vakker) kilde til mannlige kunstnere. Men Lee Miller var ingens pyntegjenstand, hun var en uavhengig, aktiv kvinne, uansett hva hun konsentrerte seg om; om det var grusomhetene i andre verdenskrig eller matlagning på gourmetnivå.

Sin gjerning som motefotograf gjorde ikke Lee Miller mye vesen av. Det er det ikke mange andre som har gjort heller, siden skildringer av krig trumfer fortellinger om mote. Men det er ingenting som har forandret moten så mye som krig. Krigens ødeleggelser skaper hverdagssituasjoner som ikke bare fører til endring, men også fornyelse i moten. Mote er en lakmustest av sin tid, som bærer på et vitnesbyrd om alt fra sosiale forhold til ideer om fremtiden.