Jeg er oppvokst nord i Norge. I voksen alder ble jeg bevisst forestillingene om min egen landsdel. Om romantiseringen av et geografisk område mange ser som en uberørt verden, hvor samfunn og natur sømløst går over i hverandre. Et sted identifisert med ro, isolasjon og avstand.
Men denne delen av Norge er sammensatt. Livene, opplevelsene og blikkene i landsdelen er vidt forskjellige. På samme måte er omgivelsene sjeldent seg selv like. I det ene øyeblikket går solen aldri ned, i det andre er mørket overveldende. Dette er et sted som både tiltrekker og frastøter, som byr på en tilværelse som noen vil vekk fra, men andre oppsøker.