Fast fashion er et begrep som brukes om en forretningsmodell hvor klær har blitt en mer utskiftbar og forgjengelig forbruksvare grunnet global outsourcing, og hurtig og billig masseproduksjon. Industrien skaper forverrede arbeidsvilkår for tekstilarbeidere i lavkostland, mens klærne etter bruk ender på søppelfyllinger hvor mange, også barn, leter etter gjenvinningsbare tekstiler blant usortert avfall. Arbeidet er en av få muligheter for å tjene penger for arbeidsledige, men det er et risikofylt arbeid å lete etter klesplagg blant skarpe gjenstander, hensynsløse lastebilsjåfører og uhygieniske forhold.
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forbruk av klær. Vi eier i gjennomsnitt 359 klesplagg, og kaster eller donerer 23,5 kilo tekstiler per person årlig. 8 prosent av klærne vi kjøper blir aldri brukt, 97 prosent av brukte tekstiler som doneres i Norge, eksporteres ut av landet til det globale second-hand markedet. Dette tilsvarer 36 000 tonn årlig. Noe av det ender opp på store søppelfyllinger som Dandora utenfor Kenyas hovedstad Nairobi, hvor det mottas ca. 20 millioner kilo tekstilavfall fra Europa, USA og Canada hvert år. Shortsen på bildet er en av disse tekstilene.