Denne fotografiske metoden og senere en forbedret versjon, ble utviklet av William Henry Fox Talbot, botanikeren, fotopioneren og forskeren som var litt sent ute med å annonsere sin fotografiske metode for verden. Dermed var det Frankrike og metoden til Louis Jacques Mandé Daguerre som ble ansett som fotografiets oppfinner med sin sølvbelagte kobberplate i 1839. Selv om Daguerres sylskarpe bilder, som han kalte daguerreotypi, hadde noen selvsagte fordeler, var Talbots papirbilder vakre og hadde en annen praktisk fordel. De kunne kopieres, og nettopp muligheten til å lage negativer og kopier av disse igjen ble viktig for fotografiet helt frem til den digitale æraen.
Til tross sin mors ønske om å oppkalle metoden opp etter Talbot selv, altså Talbotypi, ville ikke han det slik. Navnet ble Calotypi, som betyr vakkert bilde. Vakker og skjør er den tynne bregnen fotografert rundt 1840.