Path arrow Opplev utstillingene Path arrow Kommende utstillinger Path arrow Edward S. Curtis: Mannen, myten og legenden

Edward S. Curtis: Mannen, myten og legenden

Fra 29.09
Til 04.10

Edward S. Curtis (1868-1952) var en besluttsom, karismatisk, en pionerfotograf som i 1900 satte seg fore å dokumentere indianernes tradisjonelle liv. Han var enormt produktiv, men døde fattig og glemt. Arbeidet hans ble gjenoppdaget på 1970-tallet og er nå synonymt med fotografering av amerikanske urinnvånere.  

Gjennom 30 år produserte Curtis og hans team rundt 50.000 fotografier, over 10.000 lydopptak av indianske språk og musikk, og en helaftens film om «The vanishing race». Et utvalg fotografier og tekst ble utgitt i det 20 bind tykke bokverket The North American Indian, fra 1907 til 1930. Rundt 722 motiver ble også solgt som portfolios eller enkeltstående fotografier. Alt fremstilt med håndverksmessig presisjon og med de edleste teknikker som fotogravyr, platinatrykk, gull og sølvtonede positiver. 

Arbeidet skulle på tross av økonomiske sponsorer og tidligere suksess etterlate livet hans i ruiner, både grunnet tunge økonomiske nedgangstider, og fordi publikum ble opptatt av andre motivkretser og bildeuttrykk. Da siste bok utkom i 1930 var han personlig konkurs, skilt og ved dårlig helse. 

 

Det skulle gå omring 50 år før Curtis blir gjenoppdaget. I dag har hans arbeid en sentral plass i fotohistorien, men ikke minst viktig er det at indianergruppene selv har anerkjent arven etter Curtis som et betydningsfullt bidrag til fortellingen om det samfunnet som i dag for lengst har gått tapt. 

 

Dokumentasjonsprosjektet hans har møtt mye kritikk. Det er flere måter å lese arven etter Curtis. Myten om mannen kan være den kritiske fortellingen rundt hans arbeid. Vissheten om at flere av motivene var arrangert, gjorde at Curtis arbeid ikke fikk anerkjennelse som etnografisk fotografi. På den andre siden kan legenden om han fortelle om det utrettelige arbeidet han gjorde for å dokumentere en tradisjonell levemåte som var i ferd med å forsvinne.

 

 

Det er viktig å se Curtis arbeid i kontekst. Referansebilder gir en annen inngang til å forstå Curtis, og er med på å plassere ham i sin samtid. Arbeidene hans var forskjelligartet – noen bilder var ment for utstilling og salg, i piktorialistisk stil, med heroiske portretter og poetiske skildringer av scener som er arrangert for fotografen. Andre bilder var dokumenterende og beskrivende bilder av gjenstander, ritualer, mennesker og miljø. I Preus museums samling finner vi 81 fotogravyrer og 4 originale fotografier signert Curtis.  I denne utstillingen tilbyr vi en sammenstilling av de ulike sjangrene han jobbet i, for å gi et helhetlig inntrykk av mannen, myten og legenden Edward Sheriff Curtis. 

Edward Sheriff Curtis og The North American Indian  

Det er lite som taler for at Edward Sheriff Curtis (1868-1952), som ble født i Whitewater Wisconsin og vokser opp Cordova Minnesota, hadde utbredt kontakt med indianere i sin oppvekst. Hans kjennskap til den amerikanske urbefolkningen antas å ha vært de historiene han har blitt eksponert for gjennom presse og populærkultur. Like fult skulle han i en alder av 32 år legger ut på sitt livs store reise med ett mål for øyet: å dokumentere de nordamerikanske indianerne. 

 

Curtis kommer fra relativt enkle kår. Allerede som 12 åring avslutter han sin formelle skolegang. Tre år senere velger han i ung alder å søke seg til en praktikantplass hos en fotograf i St. Paul, Minnesota. Oppholdet blir på knappe to år. I 1887 flytter Curtis med sin far til Washington, men faren dør samme år. Dette fører til ekstra belastning for familien og Curtis må legge planene om å bli fotograf til side for noen år. Først i 1891, etter at familien har flyttet til Seattle, får han igjen muligheten til å ta opp kameraet. Det skal ikke gå lang tid fra han etablerer sitt egen studio til ryktene går om at Curtis er byens ypperste portrettfotograf. Den blomstrende virksomheten gir han spillerom til å dyrke sin lidenskap for natur og friluftsliv.    

 

Et tilfeldig møte under en av hans mange turer får radikal påvirkning på Curtis liv. Den anerkjente portrettfotografen, som til daglig foreviger borgere av Seattle, tar året 1895 en serie med fotografier av indianerprinsessen Angeline, Med motivene av Seattlehøvdingens datter får han et nasjonalt gjennombrudd og anerkjennelsen fører Curtis inn på et nytt spor. I 1899 utnevnes Curtis som offisiell fotograf for jernbanemagnaten Hartmans ekspedisjon til Alaska og året etter reiser han med antropologen George Bird Grinnelle til Piegan reservatet i Montana. Målet for reisen til Montana var å overvære det som antas å bli siste gang Blackfoot indianerne fremførte den rituelle soldansen. Ritualet og møte med indianerne gjør sterkt inntrykk på Curtis og i etterkant formes ideen om et storslått dokumentasjonsprosjekt som skal feste avtrykket av indianernes tradisjonelle livsførsel før det avløses av et mer moderne levesett.  

 

Allerede samme år reiser Curtis ut som leder for den første av mange ekspedisjoner. Sammen med flere assistenter og vitenskapelige samarbeidspartnere, tar han fatt på det omfattende arbeidet med å dokumentere de mange ulike indianerstammenes levemåter, ved bruk av tekst, film, lyd og fotografi. Gjennom sin omgangskrets og nyvunnede renommé som fotograf klarer Curtis å skaffe sponsorer til å finansiere et omfattende bokprosjekt basert på kunnskapen ekspedisjonene har ervervet. Første bind utkommer i 1907 og omhandler Apache, Jicarillas og Navaho indianere. Forordet er skrevet av president Theodore Roossevelt og vitner om hvilken tyngde Curtis prosjekt hadde i oppstarten.  

 

Det aller første fotografiet, i det som til slutt skal bli ett 20 binds verk, har fått tittelen The Vanishing Race (1904). Valg av tittelen og motiv er ikke tilfeldig. Indianergruppen som fremstilles ridende inn i et uskarpt landskap, symboliserer datidens almene oppfattelse av indianernes situasjon. Fra Europeernes ilandstigning på det Amerikanske kontinent var konflikten mellom urbefolkningen og koloniherrene et faktum. En konflikt som gjennom århundrer hadde ført til store menneskelige og materielle tap for den indianske delen av befolkningen. Det anslås at epidemier brakt til landet av Europeere, kriger samt sammenstøt med hvite nybyggere, førte til en reduksjon av befolkingen opp mot 90% for enkelte stammer. Den offisiell amerikanske politikk på slutten av 1800-tallet så assimilering som den eneste farbare løsningen på en fastlåst situasjon. Blant tiltak som ble innført var forbud mot offentlig utførelse av religiøse ritualer. Mange stammer ble også tvangsflyttet fra forfedrenes land og store grupper ble samlet i statlige reservater. Det ble arbeidet aktivt for at stammene skulle oppgi sitt eget språk og velge engelsk som hovedmål. Mange barn ble derfor skilt fra foreldrene sine og plassert på internatskoler. Målet var å temme den «ville» indianeren og oppdra han til å bli en gode sivilisert borgere av det moderne Amerika.  

 

Gjennom 30 år produserer Curtis og hans team et sted mellom 45- til 50.000 fotografier, over 10.000 lydopptak av indianske språk og musikk, .... timer film. Et utvalg på 1506 fotografier blir gjengitt sammen med 4000 sider etnografisk tekst i bokverket The North American Indian, utgitt i 20 bind fra 1907 til 1930. Rundt 722 motiver ble også solgt som portfolios eller enkeltstående fotografier. Alt fremstilt med håndverksmessig presisjon og med de edleste teknikker som fotogravyr, platinatrykk, gull og sølvtonede positiver. 

I Preus museums samling finner du 81 fotogravyrer og 4 originale fotografier signert Curtis. I utvalget, som ble kjøpt inn av Leif Preus før museet ble statelig, finnes det nøytrale beskrivelser av mennesker og miljø, heroiske portretter og poetiske skildringer av scener som er arrangert for fotografen. Flere av bildene har klare likhetstrekk med piktorialistenes kunstfotografi som var et dominerende uttrykk ved overgangen til det 20-århundre. I bildeuttrykk finnes antagelig noe av forklaringen på hvorfor Curtis popularitet ikke holde stand gjennom de 30 årene det tok å ferdigstille prosjektet. Arbeidet skulle på tross av økonomiske sponsorer og tidligere suksess etterlate hans liv i ruin. Da siste bok utkom i 1930 er han personlig konkurs, skilt og dårlig helse. Under tiden har også dokumentasjonsprosjektet møt kritikk. Visheten om at flere av motivene var iscenesatt gjorde at Curtis arbeid ikke fikk anerkjennelse som etnografisk fotografi.  

 

Det skulle gå omring 50 år før Curtis blir gjenoppdaget. I dag har hans arbeid en sentral plass i fotohistorien, men ikke minst viktig har indianergruppene selv anerkjent arven etter Curtis som et betydningsfullt bidrag til fortellingen om det samfunnet som i dag for lengst har gått tapt.

Edward S. Curtis: Mannen, myten og legenden

Edward Sheriff Curtis, Fasting, 1907. Tilhører Preus museums samling