Path arrow Nettbutikk Path arrow Bøker Path arrow Bending the Frame
Bending the Frame

Bending the Frame - Photojournalism, Documentary and the Citizen

Hva vil vi med denne medierevolusjonen? Ikke bare hvor den tar oss – men hvor ønsker vi å gå? Når pikslene begynner å sette seg, hvor synes vi at vi burde befinne oss i forhold til media - som produsenter, som subjekter og som betraktere? Siden all media uunngåelig forandrer oss, hvordan ønsker vi å bli endret? Boken Bending the Frame er skrevet av forfatter og kritiker Fred Ritchin og er er utgangspunktet for utstillingen med samme tittel som vises på Preus museum fra 15.10.2017 til 04.03.2018.

Bending the Frame, av forfatter og kritiker Fred Ritchin, tar opp det nye og stadig økende potensialet visuelle medier har for å påvirke samfunnet. I boken presenteres man for nettbaserte plattformer, video og et mangfoldig utvalg av bøker og utstillinger som har et nytt ett å kommunisere på. Boken er ment som en døråpner for å skape debatt, og spør det kritiske spørsmålet: hvordan kan bilder fremme ny tenkning og gjøre en forskjell i verden?

Ritchin skriver selv om Bending the Frame:

Vil vi vite mer om verden, eller mindre? Hvilke verdener – de interne, de forbrukerorienterte, de som angår andre mennesker og planeten og vårt forhold til begge deler? Vil vi vite om problemer og hendelser i tide, og vil vi i så fall at andre skal ha lignende opplysninger slik at vi kan diskutere det sammen - og kanskje gjøre noe med det vi finner? Eller skal vi alle kunne forfølge våre egne idiosynkratiske baner, og gjøre bruk av alt vi vil når vi vil? Vil vi ha alle disse mulighetene? (Og er vi villige til å betale for noe av det?)

Hva bør forventes av profesjonelle fotojournalister, dokumentarfotografer og deres like? Bør de være mer nøytrale, mer uavhengige, mer kunnskapsrike, mer transparent troverdige enn tidligere? Og burde det være noen lignende forpliktelser for ikke-profesjonelle fotografer, nå som vi i økende grad er avhengige av det de forteller oss om verden? Trenger vi nå - til og med mer enn vi trenger fotografer - metafotografer som er i stand til å sortere gjennom noen av de milliarder av bilder som nå er tilgjengelige, legge til sine egne og kontekstualisere dem alle, slik at de blir mer nyttige, mer komplekse og mer synlige?

Æraen da fotografiet automatisk ble sett på som troverdig er over, på godt og vondt. Fotografier løy, men de var også i stand til å fortelle sannheter, riktignok delvis. De har fortsatt den kapasiteten, kanskje mer enn noensinne. Nå må derimot fotografier, slik som andre medier, brukes retorisk for å bygge en sak og for å overtale. Snarere enn å angi rutinemessig hva som er (som en registrering av det som er synlig), peker de i stadig større grad på det som kan være - med et potensiale for en mye dypere forståelse, så vel som for en særlig undergravende simulering som er utformet for å villede.

Men hva kan da en fotograf (kunstner, journalist, dokumentarist) - som ikke ønsker å bidra til en streben etter merkevarebygging (av ting, mennesker, institusjoner) eller til bildekrigene som svever over enhver viktig begivenhet – gjøre for å være mer til nytte for et samfunn? Hva er mulige tilnærminger som kan etablere sterkere, mer gjennomtenkte, mer direkte forbindelser med det faktiske og det viktige? Hvilke typer bildebaserte strategier kan best engasjere leserne, og kan klare å respektere rettighetene, og byrået, til de som er avbildet? Hvordan skaper dagens bildemakere meningsfylt media?

kr 145,00 inkl. MVA

Ikke på lager