Uke 10 - 2018

Veien til Tepeyac

The Road to Tepeyac, 2010 © Alinka Echeverría

Veien til Tepeyac

I Norge har religion hatt liten plass i den offentlige samtalen tradisjonelt. Det er først i de senere årene at religion har kommet på dagsorden, men da dessverre ofte som en politisk debatt om noe som må forbys.

Til tross for at staten ble skilt fra den katolske kirken i Mexico allerede på 1860-tallet og den Norske kirke har vært statsreligion, beskyttet av grunnloven helt frem til i fjor, er kirkenes synlighet og uttrykk veldig forskjellig i dagens to samfunn. Det er liten tvil om at forskjellene bunner i reformasjonen på 1500-tallet.

Martin Luther og de andre kirkereformatorene (f.eks. Jean Calvin, Ulrich Zwingli) var opptatt av å fokusere på ordet og å strippe kirkene for forførende bilder, til de grader at de var bildefiendtlige. Den katolske kirken, derimot, valgte nettopp den andre veien. Maleri, skulptur, arkitektur, musikk, sang, teater og illusjon i en eneste symbiose skulle snakke til følelsene og tiltrekke folket. Derfor vil den visuelle frodigheten i Alinka Echeverrás prosjekt Veien til Tepeyac være fremmed for et norsk publikum.

Alinka Echeverria interesserer seg for bilders betydning. Ved å synliggjøre alle de fromme pilgrimmene som bærer sitt personlige bilde av Jomfruen fra Guadalupe på ryggen på dagen for hennes tilsynekomst i 1531, viser bildene hvilken betydning det hellige bildet har, og hun undersøker samtidig alle de forskjellige forbindelsen mellom den usynlige tilstedeværelsen og et materialisert uttrykk. På tross av jomfruens evige gjentagelse kan vi allikevel skimte menneskenes individuelle anstrengelse for å bli bønnhørt.

Disse bildene blir å se på museet fra 18. mars