Daguerreotypifotografering

Venstre: Daguerreotypiutstyr (foto: Helle K. Hagen/Preus museum) Høyre: Carl Neupert, daguerreotypi

Daguerreotypi tatt av Carl Neupert

Carl Neupert, portrett av kvinne med liten pike på fanget, 1844-46, daguerreotypi

Prosessen

Daguerreotypiutstyr fra samlingen (foto: Helle K. Hagen/Preus museum)

Speilvirkning

Foto som viser speilvirkningen i et daguerreotypi (foto: Jens Gold/Preus museum)

Daguerreotypifotografering

Daguerreotypiet var den første brukbare fotografiske prosessen.

Franskmennene Louis Jacques-Mandé Daguerre og Nicéphore Niepce var oppfinnerne. Det franske vitenskapsakademi kunngjorde oppfinnelsen i januar 1839, og prosessen ble gitt til fri bruk 19. august samme år. Dette regnes som fotografiets fødselsdag. Daguerreotypiene er negativer på en forsølvet kobberplate, som fremstår som positive kopier. De kan ikke reproduseres og er derfor unike – det finnes bare ett av hvert fotografi.

Daguerreotypi tatt av Carl Neupert

Dette lille daguerreotypiet er tatt av Carl Neupert (1803-1857) i Christiania på 1840-tallet.

Kvinnen holder et godt tak om datteren, sannsynligvis for at hun skulle sitte stille i opptaksøyeblikket. Neupert er en av de første fotografene i Norge. Han var sannsynligvis født i Schleswig-Holstein i 1803. Etter endt studietid hos Carl Ferdinand Stelzner i Hamburg kom han til Norge. Her finner vi ham, ikke bare i Christiania, men også i Kristiansand, Bergen og Trondheim. Han reiste senere til Finland som den gang var storfyrstedømme under den Russiske tsaren. Museets samling har også et kvinneportrett tatt av Neupert i Helsinki i 1848.

Prosessen

Den 19. august 1839 ble oppfinnelsen av daguerreotypiet offentliggjort i det franske vitenskapsakademiet.

Louis Jacques Mandé Daguerre er (sammen med Nicéphore Niepce) oppfinneren av den første kommersielle fotoprosessen og den ble derfor oppkalt etter ham. Fotograferingen ble gjort direkte på en sølvbelagt metallplate.

Speilvirkning

Fotograferingen ble gjort direkte på en sølvbelagt metallplate.

Platen var først pusset skinnende blank og gjort lysfølsom av joddamp (sølvjodid). For å få en mer lysfølsom plate, ble det også brukt brom (sølvbromid). Etter eksponering ble sølvplaten fremkalt over kvikksølvdamp. Etter fiksering ble den forseglet med en glassplate og lagt i et etui. Bildet fremstår som både en positiv og en negativ avhengig av betraktningsvinkelen. Hvert bilde er unikt. Daguerreotypiet var i bruk mellom 1839 – 1857, og ble spesielt populære i Amerika.

Venstre: Daguerreotypiutstyr (foto: Helle K. Hagen/Preus museum) Høyre: Carl Neupert, daguerreotypi

Carl Neupert, portrett av kvinne med liten pike på fanget, 1844-46, daguerreotypi

Daguerreotypiutstyr fra samlingen (foto: Helle K. Hagen/Preus museum)

Foto som viser speilvirkningen i et daguerreotypi (foto: Jens Gold/Preus museum)